Historien - fra 1882 til nå

I 1882 hadde de ett møte i Stanley Association Football Club. De var en gjeng utbrytere fra cricketklubben Stanley, og hadde eksistert et stykke tid.

Men det hadde seg slik, at to andre klubber i området hadde nesten det samme navnet, og det var kilde til endel forvirring. Gutta i Stanley bestemte seg for et nytt navn; Newcastle East End. Og for ettertiden regner man denne dagen for dagen da Newcastle's fødselsdag.

Det var på den tiden mange klubber på Tyneside, men bare en av nevneverdig størrelse; East End. Det var under tiden en klubb som hadde kalt seg West End, og disse to klubbene slo seg sammen i 1892 og kalte seg Newcastle United Football Club.

Grunnen til at klubbene slo seg sammen var trolig at East End ville ha banen til West End. Og banen, den het St. James's Park.

Storhetstider
Newcastle hadde sin første storhetstid på begynnelsen av dette århundre, fra 1905 til 1912. De vant ligamesterskapet første gang i 1904-05, og fulgte opp i årene 1906-07, og 1908-09. De dominerte fullstendig.

Men etter disse fantastiske årene ble det vanskelig for dem å opprettholde den samme standarden, alle var ute etter å ta Newcastles skalp, og det ble med de tre ligamesterskapene. Laget bestod nesten intakt noen år fremover, men fikk problemer i ligaen. De tok ett cupmesterskap i 1910, Uniteds første.

Flaut
Et av de mest minneverdige øyeblikkene for Sunderland-fansen kommer fra 1908. 56.000 geordier hadde trykket seg inn på St. James's Park for å se Newcastle slå erkerivalen Sunderland. Newcastle lå på den tiden som nr. 2 på tabellen, mens Sunderland lå på sjetteplass.

Ved halvtid var stillingen 1-1, og ingen kunne forutse målorgien som ville følge. Det startet å regne, og det fintspillende Newcastle-laget begynte å få problemer på den glatte gressmatta. Sunderland tilpasset seg forholdene, og vant til slutt 1-9. Den største borteseieren i engelsk toppdivisjon noensinne.

Men laget kom seg over sjokket, i liket med resten av landet. De spilte videre, og vant ligaen det året, ledet av den fantastiske målscoreren Albert Sheperd. Det var som om det aldri hadde skjedd. Men rett sør for elva Tyne ligger det et lite sted som kalles Sunderland. Der husker man den kampen fortsatt...

I årene 1905-12 hadde Newcastle ikke mindre enn 21 engelske og skotske landslagsspillere i klubben. Så vet du det.

Magiske Gallacher
De neste glansdagene til Newcastle United kom i årene 1924-30, mye på grunn av den fantastiske Hughie Gallacher. Gallacher var en spiss som kynne gjøre de mest fantastiske ting med ballen, det ble sagt at det var noe magisk med beina hans.

De tok kun to troféer i denne perioden, cupmesterskapet i 1924 og ligamesterskapet i 1926-27, men de virkelige veteranene på St. James's Park husker på denne utgaven av United med blanke øyne.

Fra Newcastle Evening Chronicle årgang 1925: "First impressions of Gallacher were distinctly favourable. No sooner did he touch the ball than one sensed the artistic player. Dwarfed in stature by the Everton backs, he had little or no chance in the air, but on the ground he showed some masterly touches. There were times when he beat three or four men by clear dribbling… Newcastle have found a leader of pure quality"

"De fantastiske fem årene"
Betegnelsen på årene 1950-55 for Newcastle Uniteds vedkommende. De vant FA-cupen tre ganger på fem år, i årene 1951, 1952, og 1955, og hadde det beste laget noensinne. 50-årenes utgave av The Magpies var ledet av den største fotballspilleren, og den største helten noensinne i Newcastle, John Milburn. Den store perioden ble innledet med deres åttende cup-finale, mot Blackpool i 1951.

Året etter vant de over Arsenal, og i 1955 var det Manchester City som måtte se seg slått av The Magpies. Etter 1955 har ikke Newcastle United opplevd de helt store årene.Det har vært oppturer, og det har vært nedturer.

Av oppturer kan UEFA-cup seiren i 1969 nevnes, i likhet med cupfinalene i '79, '98, og '99. Ligacupfinale i 1976, og Texaco-cup vinnere i årene 1974 og '75. Anglo-Italian Cup vinnere i '73, og opprykket til Premiership i 1993 fulgt av de to annenplassene og Champions League-deltagelsen.Nedturer har det også vært noen av, små som store.

Den Store Planen
I dag er Newcastle United igjen trygt forankret i the Premiership, mye takket være den søkkrike forretningsmannen Sir John Hall. Han ville få klubben opp på fote igjen, da det så som mørkest ut, der nederst i førstedivisjon. Etter å ha fått Kevin Keegan til klubben som manager i 1992, hadde han satt Den Store Planen igang.

Kevin Keegan fikk penger, og han reddet klubben fra nedrykk. Den neste sesongen ble en eventyr.

De gikk gjennom førstedivisjon og rykket opp. Blant de kjøpene Kevin Keegan gjorde var en talentfull spiss fa Portsmouth. Hans navn var Andy Cole. Andy Cole ble en fantastisk hit i Newcastle. Han scorte 12 mål på 11 kamper! Newcastle United var tilbake i toppen, og de var det med et smell!

Etter det første året i the Premiership ble de belønnet med en tredjeplass, og best av alt; de spilte underholdende angrepsfotball. Newcastle ble alles "nr. 2-lag", og fikk stor støtte i hele landet.

Året etter, 1994-95, kom de på en sjetteplass, og i de to sesongene etter kom de på annenplass. I 1995-96 ledet de stor sett hele sesongen, ved juletider hadde de 13 poengs ledelse. Men etter jul spilte Manchester Utd fantastisk, og snappet seriegullet fra The Magpies. Den dagen satt voksne menn og gråt åpentlyst rundt omkring i Newcastle.